Bloggen gjenoppstår.....

Her har det vært ganske så stille lenge, og det kan jo virke som jeg ble helt slått ut av Black Dyke sitt Trondhjemsbesøk i begynnelsen av april. Men sannheten er nok at arbeid med mitt eget korps, Nidaros Brass Band, tok veldig mye tid på forsommeren. Vi var midt i innspurten med planlegginga av vår Englandsturné, som vi gjennomførte 2.-5. juni. En stor opplevelse for oss på vår første utenlandstur. Du kan lese mer om turen vår her. Dersom du vil følge oss på Facebook, finner du også mange fine bilder der.

I september dro vi, som de to foregående år, til Birmingham for å overvære British Open, en konkurranse vi liker veldig godt. Her er det fullt opp med gode band, gode fremførelser og ikke minst, fantastiske omgivelser. Cory Band gikk av med seieren etter ei flott framføring av årets pliktnummer The Red Priest av Philip Wilby. Selv hadde vi Black Dyke på toppen, men de er jo i realiteten jevngode, bandene til brødrene Brothers, og vi var fornøyd med deres andreplass, tross alt.
Vi hadde store forhåpninger og var veldig spente på hva Prof. David King fikk til med Brighouse & Rastrick denne gang. De havnet på en 5. plass, noe som føltes riktig denne gang.

Oktober er som vanlig tida for Nationals, og vi dro avgårde for å føle stemningen i Royal Albert Hall den 15. oktober. Varmt høstvær møtte oss i storbyen, og vi hadde 2-3 fine dager før konkuransedagen. Årets pliktnummer var helt nytt, Breath of Souls av den produktive Paul Lovatt-Cooper. Han har virkelig markert seg de siste 3-4 årene med et stort antall nyskrevne stykker, dog endel i lett gjenkjennelig stil fra hans forbilder. Stykket var utfordrende for selv de beste, ingen gjorde stykket perfekt teknisk sett, og det bemerket dommerne. Denne gangen klaffet det riktig så bra for "The King" og hans "bandsmen", og de gikk velfortjent av med seieren. Det likte vi godt!

Sånn har et halvt brassbandår gått, og jeg skal forsøke å komme med betraktninger og noen oppdateringer i ny og ne, litt oftere.